Medier- Hva gjør de med oss?

Oppsummering av semesteret.

2010-06-03T21:03:00.000+02:00

Gjennom semesteret har vi fått lære både om det teknologiske grunnlaget for de digitale mediene og noen av de tenkere som har påvirket utviklingen av den globale landsbyen som Marshall Mcluhan ville kalt det.

Fra Charles Babbage til Alan Turing kan vi se omrisset av den teknologien som i dag er en integral del av de fleste liv i den vestlige verden. Alan Turing var kanskje den som alene har hatt mest å si for hvordan den tekniske delen av utviklingen har kommet til å se ut. Den algoritmebaserte databehandlingsmodellen har forandret seg lite siden Turing-maskinen ble konseptualisert i 1937.

På 70-tallet var det en militær forskningsorganisasjon som skulle stå for det neste virkelig store paradigmet i dataverdenen. DARPA eller Directorate for Advanced Research Projects skapte uten viten og vilje det vi idag kjenner som internettet. Det var oprinnelig et redundant kommunikasjonsnettverk som skulle sikre knutepunkter i tilfelle atomkrig.

Vi i vesten tar denne teknologien for gitt når vi betaler regninger i banken eller skal sende en melding til venner for å si at man blir med på festen likevel. I store deler av verden er det imidlertid ikke slik, i forholdet til mange mindre utviklede land, har det dannet seg det som kalles for "the digital divide" .

Disse landene har liten eller ingen mulighet til å bygge ut infrastruktur eller være med på det teknologiske rotteracet som foregår. Dette gjør at disse sakker akterut i informasjonssamfunnet, og står i fare for å bli enda mer isolert fra verden forøvrig.

Men uavhengig av rettferdighet og moral så går teknologilokomotivet raskere enn noensinne. Forskning og utvikling skaper nye duppeditter i et tempo som gjør at studenter i teknologifagene ikke vet hva som møter dem når studiene er ferdige, fordi utviklingen går så raskt.

Takk for at du har fulgt med! Det var alt for denne gang.

Resyme fra Kyborger og roboter av Ida Valsø

2010-05-27T11:49:00.000+02:00

Kyborger og roboter er helt eller delvis kunstige mennesker og/eller maskiner.

Begrepene er kan man hente både fra vitenskapen og fra pop-kulturen. De fleste har hørt om filmer som Terminator og Blade Runner, som har kunstige mennesker som tematikk.

Det finnes også flere subkategorier under roboter og kyborger.

En robot er en datastyrt enhet som kan ta avgjørelser basert på forhåndsprogrammering og informasjon fra sensorer.
En androide på den andre siden er et kunstig menneske/robot som er laget for å ligne mest mulig på et menneske. Kyborger er et mennesker som som har fått kroppen helt eller delvis erstattet av mekaniske innretninger. I det siste tilfellet har vi allerede en del mennesker som fyller kategorien, som f,eks pasienter med innopererte hørselssensorer eller gale professorer som opererer inn lysbryteren i hånden mm.

Hva fremtiden vil gi med tanke på utvikling er det vel nesten bare etikk og fysikk som kan begrense. Teknologien presser på med voldsom kraft og utviklingstempoet er høyt som aldri før. Men som realiteten so oftest er, så kommer disse teknologiene både til å være positivt og negativt for oss mennesker. I hvilken grad, er opp til oss.

Dataspill- den nye leikegrinda

2010-02-25T16:11:00.001+01:00

De fleste typer medier har en eller flere fiksjonsformer i seg, romaner, tv-drama, gonzojournalistikk etc. I de digitale mediene er det spillene som er den desidert mest populære fiksjonsformen. Allerede i 1993 solgte dataspill mer enn kinofilm i USA.
Dataspill har en relativt kort historie i forhold til resten av de digitale mediene, men har likevel blitt en viktig del av data- og underholdningsindustrien.
Alan Turing var nok en gang forgangsmann, i 1948 begynte han å skrive et sjakkprogram, dette til tross for at datamaskinen som skulle kjøre spillet enda ikke eksisterte. Dette er så vidt man vet det første digitale spill som ble laget.
Etterhvert ble datamaskiner vanlig ved universitetenes forskningslaber, og det var her de første virkelige dataspillene ble laget. I videoen under kan du se et av disse tidlige spillene:

Det første kommersielle dataspillet var Pong, utviklet av Atari. Dette var et arkadespill som besto av å
holde en ball i spill mellom to flyttbare plattformer.
Siden har spillindustrien kommet med nyvinninger på løpende bånd, Nintendo, Playstation og Xbox er velkjente begreper for de aller fleste av oss. I tillegg til disse gigantene innen spillverdenen har det også eksistert mange andre spillplattformer opp gjennom tiden:

Det var arkade og konsollmarkedet som kommersialiserte dataspillene, etterhvert har det blitt like vanlig med spill til mer regulære datamaskiner gjennom pionerer som commodore og senere amiga.
Hovedforskjellen med disse to er at konsollprodusentene kontrollerer både maskinvaren og plattformen som spillene blir laget for og med, dette medfører at disse selskapene har en slags redaksjonell kontroll på hva som blir utgitt til konsollen. I motsetning til datamaskinen som har en mye friere modell for utvikling av spill gjennon en stor variasjon av maskinvare og programmeringsmuligheter. Det er imidlertidig blitt vanlig at populære spill i hovedsak er tilgjengelig både for konsoll og datamaskin.

Dataspill- bare moro?

Dataspill blir for det meste betraktet som moro og tidsfordriv, men etterhvert som utviklingen går sin gang og teknologien blir mer avansert, så ser man tendensen til at dataspill kan brukes til mer enn bare lek.

I dag utforskes stadig nye områder innen f.eks nye lærings og -simuleringsmetoder for å kunne trene opp studenter og forskjellige yrkesgrupper mer effektivt. I videoen under kan du se litt om denne utviklingen i Norge.

Alt i alt kan vi oppsummere spillindustrien som en av de mest innovative segmenter av den digitale industrien. Det er ofte her man utfordrer gamle konsepter og skaper nytt fortellermessig innhold.

Sosiale medier- nettets største farsott

2010-02-17T20:03:00.056+01:00

I de konvensjonelle mediene som aviser, tv eller radio har det stort sett dreid seg om mediemonolog, altså et medium som sender et budskap ut til mange.

Internettet og de sosiale mediene er forskjellige på den måten at alle i utgangspunktet kan kommunisere med alle. Med fremtreden av internettet kan man se at de konvensjonelle mediene blir mer orientert rundt det sosiale aspektet, med interaktive nettsteder og mulighet for å gi direkte kommentar på publisert innhold i bl.a radio, tv og aviser.

Sosiale medier, samfunn og økonomi

Manuel Castells mener at nettverkssamfunnet beskriver en sammensmelting av de ulike samfunnene som finnes, og at nettverksideologien fører til betydelige forbedringer innen sosiale, politiske og økonomiske relasjoner. Under finner du en video om økonomi og hvordan web 2.0 og nettverkssamfunnet er med på å forandre det.

Likevel er det de sosiale medieplattformene de fleste av oss kjenner, plattformer som facebook, flickr og youtube er forlengst tredd inn i vokabularet vårt. Nedenfor finner du en video som beskriver sosiale medier.

Informasjonsalderen- likt for alle?

2010-02-15T21:08:00.006+01:00

Informasjonsalderen som trend og begrep er mer eller mindre et direkte resultat av det som kalles nettverkssamfunnet. Ifølge Manuel Castells er det første gang i menneskets historie at det menneskelige intellekt har blitt en direkte skapende kraft og ikke bare en viktig del i en produksjonsprosess. Nettverkssamfunnet har gitt grobunn for en meget høy rate av informasjonutveksling og -skapelse.

En titt på videoen under vil gi et perspektiv på den eksponentielle utviklingen som foregår.

At vanlige mennesker gjennom det digitale kan mestre stadig mer avanserte teknologier,samtidig som

man har verden under fingertuppene,har skapt en del utfordringer for det globale nettverket og dets brukere. Spesielt har emner som fildeling, personvern og sensur vært omtalt som potensielle stridsemner rundt nettverkssamfunnet.

Fildeling og åndsverk

Historisk sett har det vært vanlig å se på spredningen av trykkekunsten som grunnlaget for opphavsretten

eller lov om åndsverk som det heter i Norge. Kort og godt går loven ut på at det er skaperen av innholdet som normalt har rettighetene til verket. Disse rettighetene har skaperen i hele sitt livsløp og 70 år deretter. Der opphavretten før kun har vært truet av kopimaskiner og doble kassettspillere så eksisterer det en helt annen virkelighet i dag. Man kan ta digitale kopier av nær sagt hvilket som helst innhold og spre det i milliontall på meget kort tid.

Dette har ført til ny spenning mellom produsenter, tilbydere og konsumenter.

Fildelingsressurser som The pirate bay har blitt satt under sterkt press for å avslutte sin virksomhet.

Under kan du se en video med Peter Sunde, nordmann og en av grunnleggerne bak pirate bay.

Kampen om den digitale opphavsretten pågår fortsatt i rettsaler verden over, og kommer trolig til å fortsette i overskuelig fremtid. Men det er tydelig at forandringer er på vei. Her hjemme i Norge har kulturministeren oppnevnt et eget mediestøtteutvalg for å se hvilke forandringer som er nødvendig innen mediapolitikken, blant annet når det gjelder momsfritak for nettpublikasjoner.

Personvern på internett

Personvernet er stadfestet som grunnleggende rettighet under menneskerettighetserklæringen og omfatter at en hver person skal ha kontroll og oversikt over spredningen av informasjon av privat og personlig karakter. Den teknologiske utviklingen i par med markedskapitalismen har gjort personvernet utsatt slik vi kjenner det i dag. Facebook lagrer informasjon om dine surfevaner og selger det til tredjepart omtrent som en markedsundersøkelse. Også terrorangrepene den 11.sept 2001 har gjort sitt til at lovene rundt avlytting og overvåkning har blitt liberalisert med hensyn til terrorfrykt, de digitale mediene gjør mulighetene for overvåkning større og lettere enn tidligere.

Sensur på internett

Internettet har imidlertidig ry på seg for å være uregjerlig og anarkistisk av natur. Det er en velkjent sak at internettet også blir brukt av personer og grupperinger med en kriminell agenda, enten det er terrorisme, barnepornografi eller svindel av bankkonti. Dette fører til at de fleste land i verden til en viss grad fører overvåkning og sensur av internett-trafikken. Som illustrasjonen under drives det noe sensur i vesten, ofte med henyn til innhold som er ulovlig i samfunnet ellers. (barneporno etc.)

Et land som stikker seg ut i den sammenheng er Australia, som i 2008 vedtok å overvåke og filtrere all internett-trafikk inn til landet. Et annet land som driver streng regulering av all internettrafikk er Kina.

No censorship Some censorship Under surveillance Internet black holes (most heavily censored nations)

Virtuelle samfunn, og digitalt demokrati?

2010-02-11T18:18:00.004+01:00

I dette innlegget går jeg litt inn på hva som kjennetegner virtuelle samfunn og om det finnes noe grunnlag for det som kalles digital demokrati.

I internetts spede barndom på slutten av 70-tallet var elektroniske oppslagstavler den formen for kommunikasjon som var mest utbredt, her kunne man poste beskjeder, følge med på andres aktivitet og laste ned programmer, blant annet.

Frem mot nåtiden så kan man se at mange av prinsippene bak elektroniske oppslagstavler fortsatt eksisterer.

Men samtidig som man stadig utviklet det grafiske grensesnittet slik at datamaskiner ble lette å bruke, så fikk internett sitt store gjennombrudd på begynnelsen av 90-tallet. Med dette kom de virtuelle samfunnene på banen. De fleste av oss er kjent med tjenester som Facebook, Nettby og Myspace. Det fins også mange spesialiserte sosiale samfunn som f.eks flickr eller youtube, disse fokuserer på henholdsvis foto og video.

Hva gjør så disse nettbaserte samfunnene for brukeren?

Mulighet for kommunikasjon og sosial omgang for isolerte mennesker.
Man finner informasjon om emner og kan diskutere med felles interesserte.
Man kan raskt finne svar på informasjon som vanligvis ikke er allment tilgjengelig, samt at man kan opptre som ekspert rundt det man selv kan.
Man kan eksperimentere med identiter i god postmoderne ånd.
Det gir anledning til å fungere i et stort sosialt miljø med muligheten til å trekke seg ut øyeblikkelig. Dette gir en følelse av kontroll over omgivelsene.

Selv om nettbaserte samfunn gir mange spennende muligheter kan de vanskelig utgjøre en substitutt for et fysisk felleskap. Facebook er like mye et produkt av et teknologisk potensiale som et alternativ til virkeligheten.

Digitalt demokrati?

For folk flest i vår sosiale kontekst, er internett og data en blanding mellom jobb og fritid. Vi bruker nettet til korrespondanse og informasjonsbehandling på jobb. Hjemme surfer vi på facebook,shopper og spiller på nettet.

Men kan internett ha en høyere funksjon enn bare verktøy og leke?

Et godt eksempel på at internett kan være en hjelpende kraft for demokrati og frihet er Burma VJ.

Dette er en film som er laget av demokratiforkjempere i det militærstyrte diktaturet i Burma.

Generalene og sikkerhetstjenesten forsøker å hindre all uønsket kommunikasjon med omverdenen, og uten digitale kameraer og internett hadde det vært vanskelig å få publisert innholdet til omverdenen.

Obama og hans administrasjon blir omtalt som innovatører når det gjelder å bruke internett og sosiale medier i politisk sammenheng. Under valgkampen ble en stor del av donasjonen hentet inn som små beløp fra mange mennesker over internett. Twitter blir brukt aktivt i den politiske diskursen og man har opprettet en flere forskjellige blogger som tar for seg en rekke relevante politiske temaer.

Det fins også eksempler på hvordan internettet begrenses i stor skala for å beholde politisk kontroll.

I Kina har staten pålagt Google å filtrere nettrafikken for uønsket innhold, google har så langt gått med på dette pålegget for å bevare det folkerike Kina som marked.

I Sveits har man det som kalles deliberativt demokrati. Denne demokratiformen kan sammenlignes mye med den type demokrati man gjerne assosierer med internettet. Altså folkedemokrati, i Sveits betyr dette håndsopprekning. Alle stemmeberettigede som har interesse møter opp og stemmer i sin by.

Denne formen for demokrati førte akkurat til et kontroversielt vedtak om å forby bygging av minareter i Sveits. Er dette representativt for vår tids opplyste virkelighet, å sette religion over kultur som problem?

Internett er omdiskutert som offentlig politisk debattforum, nettopp fordi nettet har vanskelig for å skille mellom den offentlige og den private sfære. Men det er ganske sikkert at nettet bringer politisk engasjement og informasjon til mennesker som ikke tidligere har vist interesse.

Når jeg avrunder må jeg nok en gang fokusere på kløften som eksisterer mellom mennesker som har råd å ta del i det digitale og de som ikke har. Denne gruppen representerer mange millioner mennesker verden over. Det kan vel ikke snakkes om et helt demokratisk fullendt internett før alle har tilgang?

Takk for oppmerksomheten!

Nye medier- hva er kjennetegner den digitale utviklingen i media og samfunnet?

2010-02-09T22:36:00.081+01:00

Francis Bacon, engelsk vitenskapsmann og filosof. Påpeker i "Novum Organum" (1620) at de mest innflytelsesfulle oppfinnelser for hans tid var:

Trykkekunsten for effektiv spredning av litteratur.
Kruttet for mer kraft i krigføring.
Magneten for å kunne navigere nøyaktig.

De fleste tidsepoker har sine teknologiske kjepphester som påvirker tankegang og samfunnsutvikling i tråd med sine egenskaper. Her i Norge for eksempel, gjorde dampbåter at man kunne sende post med relativ hurtighet. Det utgjorde en stor forskjell for folk på den måten at de ble klar over omverdenen på en ny måte, oftere og raskere. Slik er det også med den digitale utvikling og vårt samfunn i dag.

Med web 2.0 og dreiningen mot sluttbrukeren som senter for de digitale medier kondenserer det seg et sett begreper som er fine å se på om man ønsker et konkret synspunkt .

Kollektiv intelligens

Digitale medier er stort sett koblet sammen til et nettverk med internettet som informasjonsbærer. Når et stort antall mennesker kan kommunisere fritt, kan man si at det dannes en slags kollektiv intelligens der ulike tanker og ideer påvirker hverandre uavhengig. Et digitalt innholdsmarked der den "kollektive intelligensen" er sentral i å forme holdninger til ulike typer innhold.

Konvergens

Konvergens er en av de viktigste egenskapene ved de digitale mediene med hensyn til mediebedrifters bruk av teknologien. Konvergens betyr at to eller flere forskjellige ting flyter over i hverandre og danner en slags hybrid. Først og fremst kan vi se konvergensen som en blanding mellom tekst, lyd og bilde på nettet. Den fins også andre typer konvergens som er viktige for å beskrive utviklingstendensen på nettet.

Tjenestekonvergens: Nettaviser bruker lyd og video i stedet for bare tekst og bilde.
Nettverkskonvergens: Forskjellige nett samler seg under ett, man trenger ikke en spesiell linje for å ringe med telefon lengre. (ip-telefon)
Terminalkonvergens: Flere og flere forskjellige bruksområder samles i stadig færre dingser. F.eks er den nye ipoden ikke bare en mp3 spiller, men også bl.a et kamera og en nettleser.
Markedskonvergens: Tidligere adskilte bransjer nærmer seg hverandre i innhold og form. Idag er det vanlig kost med video og podkast på hjemmesiden til en avis.

Jeg snakket om web 2.0 i forrige innlegg, men i denne posten skal vi ta for oss litt mer grundig hva det egentlig betyr. Det ligger litt i ordet; 2.0. Man mener en videreutvikling fra en tidligere utgave.

De forandringene som ligger i web 2.0 kan vi i stor grad se i populære webmedier som facebook, flickr og youtube. Stikkord er mange til mange nettverk, desentrailsert kontroll og enkelt brukergrensesnitt.

Brukeren står i sentrum og det er lagt opp til en sosial nettverksstruktur.

En annen ting man kan merke seg ved web 2.0, så er det at det er i mye større grad brukeren som produserer innholdet, nettstedet eller mediet står bare for infrastrukturen gjort tilgjengelig.

Den digitale økonomien

De politiske økonomene Dan Schiller, Robert Mchesney,Vincent Mosco og Philip Graham bruker dette uttrykket for å sette søkelys på det at "internettrevolusjonen" har lagt grunnlaget for det som kan kalles Entertainment-Communication-Information. (ECI) En raskt ekspanderende økonomisk kraft som utgjør infrastrukturen i den globale økonomien. Det blir rettet fokus mot en tendens til større konsentrasjon av eierskap gjennom selskaper som News corp eller Time-Warner.

Det finnes også en stor kløft mellom de mennesker som kan ta del i informasjonsalderen, mange hundre millioner mennesker har verken råd eller mulighet for å koble seg til internett.

Teknologi har potensialet til å splitte mennesker fra hverandre så vel som å knytte dem sammen.

Manuel Castells

Castells er en av de mest anerkjente og siterte teoretikere om internett og dets påvirkning på samfunnet.

I sin triologi "The information age: Economy, society and culture" presenterer han det at vi lever i et nettverkssamfunn som i stor grad er formet av digitale medier og den digitale økonomien. Det utforskes hvilken rolle nye teknologier spiller en rolle i å forandre samfunnet vi lever i.

Han argumenterer for at samfunnet i større og større grad blir påvirket av motsetningen mellom "nettet" og "jeget". Hvordan de digitale mediers oppbygning og struktur påvirker vår sosiale virkelighet og identitetsbygging.

Nettet våkner- hypertekst og kollektiv intelligens.

2010-02-05T16:25:00.002+01:00

I de foregående inleggene har vi gått inn på noen av de digitale pionerer, forskere og filosofer som har teoretisert vår digitale fremtid.
Men hvem var det som faktisk bygde disse elektroniske orakelmaskinene vi tar for gitt?

Mange mennesker har bidratt til å skape informasjonsalderen, men noen stikker seg mer ut enn andre i sine visjoner for fremtiden.
Vannevar Bush med var en viktig inspirasjon for hva datateknologien skulle komme til å representere for samfunnet. Allerede i mellomkrigstiden kom han med ideen til memex maskinen, dette var en analog maskin konstruert for å gjøre brukeren i stand til å søke raskt igjennom en relativt stor mengde informasjon gjennom projeksjon av mikrofilm. Den hadde også muligheten til å asossiere dokumenter til hverandre gjennom et kodesystem. Memex maskinen ble aldri bygd, men representerer likevel en forløper til moderne informasjonsbehandling. Et annet viktig bidrag fra Bush var artikkelen "As we may think"

Denne artikkelen inspirerte den unge ingenøren Douglas Engelbart til en rekke oppfinnelser som har definert bruken av datamaskiner. Engelbart er blant annet kjent for utviklingen av konseptet om hypertekst,datamusen og forløperen til det grafiske grensesnittet. Den 9.des 1968 holdt Engelbart det som senere skulle bli kalt "alle demonstrasjoners mor" i IT-kretser. Mange mener at dette er den definitive forløperen til det vi kaller en personlig datamaskin. Utviklingen av det grafiske grensesnittet er en av de viktigste årsakene til at datamaskiner er brukervennlige for folk flest. I denne videoen kan du se den historiske utviklingen av det grafiske grensesnittet. Hans visjon ved å bruke datamaskin som informasjonsbehandler var å knytte sammen flest mulig mennesker, med det resultat at man man effektivt kunne utnytte hverandres kunnskaper og erfaringer til en slags felles IQ.

Engelbart og den første datamusen.

Men hva er det som er så spesielt med den digitale verden? Det er jo tilsynelatende bare en plattform for å samle sammen forskjellige typer informasjon som f,eks tekst, bilde og video.
Hvis man skal sammenligne med en bok, så er det forfatteren som bestemmer strukturen i boken, historien beveger seg i en linje fra begynnelse til slutt. Forfatteren er eneveldig hersker over narratologien.
I det digitale er det et annet begrep som gjelder, nemlig hypertekst. Hypertekst begynner der papiret i boken slutter, den lar oss skrive, slette, redigere, sitere og henvise fritt i en hvilken som helst retning på nettet. Den lar oss bygge en ikke-lineær struktur der brukeren er den som bestemmer utfallet gjennom hvilke linker, bilder og videoer man trykker på.

Web 2.0 er det begrepet som i dag er mest brukt for å beskrive denne utviklingen mot komplett brukerstyring. Det reflekterer seg i vår bruk av sosiale medier og den utstrakte bruken av datamaskiner i nettverk til et stadig større spekter av bruksområder.

Det var alt for denne gang, takk for at du stakk innom!

Forestillinger om det digitale.

2010-02-03T23:30:00.005+01:00

I dette innlegget skal vi ta for oss noen av de tenkere og forestillinger om det digitale som har bidratt til å skape den digitale verden vi kan ta del i.

Kybernetikk er et begrep som står sentralt i denne sammenhengen. Lansert av en matematiker kalt Norbert Wiener, tar læren om kybernetikk blant annet for seg hvordan både mennesket og maskinen kommuniserer med seg selv og omgivelsene og tar avgjørelser basert på informasjon. I dag er kybernetikk et emne som brer seg over mange vitenskapelige grener, innen biologi, mekanikk og systemteori. Forskningen inne kybernetikk har bidratt til skape forståelsen om hvordan en datamaskin bør kontrueres, og hvordan informasjonsstrømmen i en datamaskin best kan kontrolleres.

På mange måter har utviklingen innen det digitale og datateknologi vært en søken etter å skape en slags universalmaskin. En maskin som kan tilpasses til å gjøre en hvilken som helst oppgave.
En av de viktigste forskere når det gjelder utviklingen av denne universalmaskinen var engelskmannen Alan Turing. Turing var mannen som fant at man kunne programmere en datamaskin til en hvilken som helst oppgave ved å bruke matematiske algoritmer som grunnlag. Turing var også en viktig bidragsyter under 2.verdenskrig, da han bidro til å knekke tyskernes enigma kode.

Alan Turing

Teknologien og samfunnet

Like sikkert som det finnes forskere som gjorde den industrielle revolusjonen og dataalderen mulig, så finnes det tenkere som der utviklingen fra et mer historisk/filosofisk ståsted.

Den tyske sosiologen Ferdinand Tonnies skapte sin teori om Gemeinschaft og Gesellschaft med perspektiv på blant annet den industrielle revolusjon.

Gemeinschaft (felleskap) er det begrepet Tonnies assosierer med det pre-industrielle samfunnet. Preget av samhold og sosiale bånd man helst finner hos nær familie og venner.
Gesellschaft (selskap) assosieres med det post-industrielle samfunnet. Et samfunn preget mer av løse bånd mellom mennesker. Relasjoner man mer typisk finner i et kapitalistisk markedssamfunn.

Å være medlem i "felleskapet" er selvmotivert og organisert rundt tradisjoner og myke verdier.

I motsetning til "selskapet" som oppfattes av sine medlemmer som en instrumentell del av tilværelsen. Et verktøy fremfor sosial sikkerhet i felleskapet.

I sosiologisk teori holdes disse typene strengt fra hverandre. I realiteten er de alltid blandet, enten i oss som personer, eller i vårt sosiale nettverk.

Martin Heidegger er en annen filosof som har tatt for seg emnet teknologi og mennesker.

Heidegger ser på teknologi som en dynamisk del av den bevisste menneskelige erfaringen. At vår teknologiske utvikling er en refleksjon på menneskets søken etter sannhet og sitt sanne jeg.

Heidegger skapte begrepet "enframing", i denne sammenhengen kan det både tolkes som fremgang og som det å sette oppfatningen av seg selv i en ramme gjennom å skape teknologi.

Hal 9000?

Som en videreføring av Heideggers tanker kan det være morsomt å ta for seg kunstig intelligens som en avrunding. Kunstig intelligens er for mange dataalderens hellige gral. Det å kunne gjenskape en bevisst intelligens gjennom teknologi. Alan Turing som vi tok for oss tidligere i innlegget var nok en gang en viktig bidragsyter når det gjalt å utvikle konseptet om kunstig intelligens. Han utviklet blant annet en test som skal kunne måle om en datamaskin er bevisst. Turings test.

Kunstig intelligens og bevissthet er et mye omdiskutert og kontroversielt tema. Forskere og filosofer har ikke helt greid å bli enige om hva bevissthet er i utgangspunktet.

I spørsmålet om kunstig intelligens er mulig kommer spørsmålet om vi har kapasitet til å gjenskape den datakraften som trengs for å imitere hjernens funskjon. Siden dataalderens begynnelse har Moores lov diktert at datamaskinene blir dobbelt så kraftige hver 18.måned. Hvis denne trenden fortsetter i fremtiden, er det bare et spørsmål om tid før man har datakraften som trengs.
I spørsmålet om bevissthet er det mer disputt rundt definisjonen, og om det i det hele tatt er mulig å gjenskape.

Det siste treet på stammen er kvantedatamaskiner, datamaskiner som opererer på atomært nivå. Det som er spennende er at deler av teoriene innen menneskelig bevissthet begynner å bevege seg inn på de samme områdene. Jeg runder av med to videoer om emnet.

Forskere og filosofer om bevissthet.

Klipp om kunstig intelligens.

The media is the message: Digital teknologi og Marshall Mcluhan

2010-01-27T23:04:00.011+01:00

Industriell revolusjon og digital teknologi

Mennesker har benyttet seg av verktøy i millioner av år for å gjøre hverdagen lettere. I dagens samfunn fungerer dette stort sett på den samme måten, bortsett fra at vi siden slutten på 1800- tallet og den industrielle revolusjonen har sett en ekstrem økning i den teknologiske utviklingen.

Digital teknologi har forandret måten informasjon blir behandlet på og hvordan vi kommuniserer sammen på utallige vis.
Pionerer som Charles Babbage kom med sine oppfinnelser lenge før elektronikken ble oppfunnet, disse så for seg at man kunne bygge kalkulasjonsmaskiner som kunne håndtere store mengder informasjon på kort tid, i motsetning til menneskets mer begrensede kapasitet.

Under 2.verdenskrig ble det utviklet store datamaskiner på mange tonn for å knekke nazistenes radiokoder. Disse var for store og dyre i drift til å skape noen kommersiell suksess.

Babbages "Difference machine"

Med oppfinnelseen av transistoren i 1947 var det duket for den reelle digitale tidsalder.
Ved inngangen til den kalde krigen mellom U.S.A og Sovjet var det frykten for atomragnarok som stimulerte utviklingen til det vi idag kjenner som internett. Et digitalt nettverk mellom strategiske posisjoner skulle sikre den militære kommunikasjonen selv under en atomkrig.

Foto:Marshall Mcluhan 1911-1980

Macluhan: Teknologisk determinisme

Fakta: Professor i engelsk litteratur, litterær kritiker, filosof, kommunikasjonsteoretiker.

"The medium is the message" og "the global village"

Macluhan mente at alle maskiner og innretninger kun var forlengelser av kroppen og sanseapparatet. F.eks at hjulet er en forlengelse av benet, radioen av øret etc. At likesom sansene våre påvirker og forandrer oss, så kan mediene ha den samme effekten. Macluhan så for seg at mediet i seg selv, var mye mer betydningsfullt enn budskapet når det gjalt å forme menneskers tenkemåte over tid. Derav uttrykket: "The media is the message"

I 1964 kom boken Understanding the media: The extentions of man. Dette var og er et viktig verk i medieteorien, her fortalte Mcluhan at kanalen og budskapet var smeltet sammen til ett. At de har en egen gramatikk som forandrer vår tenkemåte.

"The global village" er nok et kjent begrep fra Mcluhans teorier. Tidlig på 60-tallet hevdet han at den "individualistiske" trykkekulturen kommer til å bli erstattet med elektronisk frihet. Mcluhan spådde at når elektronikken skapte denne friheten, så ville motetningen til den individuelle opplevelsen av trykte skrifter føre til skapelsen av en "global village".
Vi kommer til å bevege fra en individualistisk, fragmentarisk virkelighet, mot en mer kollektiv identitet. Og at vi kommer til å organisere oss i sosiale stammer under denne kollektive paraplyen.

Intervju med Marshall Mcluhan fra 1960

Mange av Marshall Mcluhans synspunkter innen medieteorien er kontroversielle, men er likevel ansett for å være en påvirkende faktor i tenkningen rundt mediers påvirkningskraft.

"Food for the mind is like food for the body: the inputs are never the same as the outputs."
Marshall Mcluhan

Det var alt om media for denne gangen, mer kommer neste uke! :-)