Forestillinger om det digitale.

I dette innlegget skal vi ta for oss noen av de tenkere og forestillinger om det digitale som har bidratt til å skape den digitale verden vi kan ta del i.

Kybernetikk er et begrep som står sentralt i denne sammenhengen. Lansert av en matematiker kalt Norbert Wiener, tar læren om kybernetikk blant annet for seg hvordan både mennesket og maskinen kommuniserer med seg selv og omgivelsene og tar avgjørelser basert på informasjon. I dag er kybernetikk et emne som brer seg over mange vitenskapelige grener, innen biologi, mekanikk og systemteori. Forskningen inne kybernetikk har bidratt til skape forståelsen om hvordan en datamaskin bør kontrueres, og hvordan informasjonsstrømmen i en datamaskin best kan kontrolleres.

På mange måter har utviklingen innen det digitale og datateknologi vært en søken etter å skape en slags universalmaskin. En maskin som kan tilpasses til å gjøre en hvilken som helst oppgave.
En av de viktigste forskere når det gjelder utviklingen av denne universalmaskinen var engelskmannen Alan Turing. Turing var mannen som fant at man kunne programmere en datamaskin til en hvilken som helst oppgave ved å bruke matematiske algoritmer som grunnlag. Turing var også en viktig bidragsyter under 2.verdenskrig, da han bidro til å knekke tyskernes enigma kode.

Alan Turing

Teknologien og samfunnet

Like sikkert som det finnes forskere som gjorde den industrielle revolusjonen og dataalderen mulig, så finnes det tenkere som der utviklingen fra et mer historisk/filosofisk ståsted. 

Den tyske sosiologen Ferdinand Tonnies skapte sin teori om Gemeinschaft og Gesellschaft med perspektiv på blant annet den industrielle revolusjon. 

• Gemeinschaft (felleskap) er det begrepet Tonnies assosierer med det pre-industrielle samfunnet. Preget av samhold og sosiale bånd man helst finner hos nær familie og venner. 
• Gesellschaft (selskap) assosieres med det post-industrielle samfunnet. Et samfunn preget mer av løse bånd mellom mennesker. Relasjoner man mer typisk finner i et kapitalistisk markedssamfunn.

Å være medlem i "felleskapet" er selvmotivert og organisert rundt tradisjoner og myke verdier. 

I motsetning til "selskapet" som oppfattes av sine medlemmer som en instrumentell del av tilværelsen. Et verktøy fremfor sosial sikkerhet i felleskapet.

I sosiologisk teori holdes disse typene strengt fra hverandre. I realiteten er de alltid blandet, enten i oss som personer, eller i vårt sosiale nettverk. 

Martin Heidegger er en annen filosof som har tatt for seg emnet teknologi og mennesker.

Heidegger ser på teknologi som en dynamisk del av den bevisste menneskelige erfaringen. At vår teknologiske utvikling er en refleksjon på menneskets søken etter sannhet og sitt sanne jeg. 

Heidegger skapte begrepet "enframing", i denne sammenhengen kan det både tolkes som fremgang og som det å sette oppfatningen av seg selv i en ramme gjennom å skape teknologi. 

Hal 9000?

Som en videreføring av Heideggers tanker kan det være morsomt å ta for seg kunstig intelligens som en avrunding. Kunstig intelligens er for mange dataalderens hellige gral. Det å kunne gjenskape en bevisst intelligens gjennom teknologi. Alan Turing som vi tok for oss tidligere i innlegget var nok en gang en viktig bidragsyter når det gjalt å utvikle konseptet om kunstig intelligens. Han utviklet blant annet en test som skal kunne måle om en datamaskin er bevisst. Turings test.

Kunstig intelligens og bevissthet er et mye omdiskutert og kontroversielt tema. Forskere og filosofer har ikke helt greid å bli enige om hva bevissthet er i utgangspunktet.

 I spørsmålet om kunstig intelligens er mulig kommer spørsmålet om vi har kapasitet til å gjenskape den datakraften som trengs for å imitere hjernens funskjon. Siden dataalderens begynnelse har Moores lov diktert at datamaskinene blir dobbelt så kraftige hver 18.måned. Hvis denne trenden fortsetter i fremtiden, er det bare et spørsmål om tid før man har datakraften som trengs.
I spørsmålet om bevissthet er det mer disputt rundt definisjonen, og om det i det hele tatt er mulig å gjenskape.

Det siste treet på stammen er kvantedatamaskiner, datamaskiner som opererer på atomært nivå. Det som er spennende er at deler av teoriene innen menneskelig bevissthet begynner å bevege seg inn på de samme områdene. Jeg runder av med to videoer om emnet.

Forskere og filosofer om bevissthet. 

Klipp om kunstig intelligens.