Nettet våkner- hypertekst og kollektiv intelligens.

I de foregående inleggene har vi gått inn på noen av de digitale pionerer, forskere og filosofer som har teoretisert vår digitale fremtid.
Men hvem var det som faktisk bygde disse elektroniske orakelmaskinene vi tar for gitt?

Mange mennesker har bidratt til å skape informasjonsalderen, men noen stikker seg mer ut enn andre i sine visjoner for fremtiden.
Vannevar Bush med var en viktig inspirasjon for hva datateknologien skulle komme til å representere for samfunnet. Allerede i mellomkrigstiden kom han med ideen til memex maskinen, dette var en analog maskin konstruert for å gjøre brukeren i stand til å søke raskt igjennom en relativt stor mengde informasjon gjennom projeksjon av mikrofilm. Den hadde også muligheten til å asossiere dokumenter til hverandre gjennom et kodesystem. Memex maskinen ble aldri bygd, men representerer likevel en forløper til moderne informasjonsbehandling. Et annet viktig bidrag fra Bush var artikkelen "As we may think"

Denne artikkelen inspirerte den unge ingenøren Douglas Engelbart til en rekke oppfinnelser som har definert bruken av datamaskiner. Engelbart er blant annet kjent for utviklingen av konseptet om hypertekst,datamusen og forløperen til det grafiske grensesnittet. Den 9.des 1968 holdt Engelbart det som senere skulle bli kalt "alle demonstrasjoners mor" i IT-kretser. Mange mener at dette er den definitive forløperen til det vi kaller en personlig datamaskin. Utviklingen av det grafiske grensesnittet er en av de viktigste årsakene til at datamaskiner er brukervennlige for folk flest. I denne videoen kan du se den historiske utviklingen av det grafiske grensesnittet. Hans visjon ved å bruke datamaskin som informasjonsbehandler var å knytte sammen flest mulig mennesker, med det resultat at man man effektivt kunne utnytte hverandres kunnskaper og erfaringer til en slags felles IQ.

Engelbart og den første datamusen. 

Men hva er det som er så spesielt med den digitale verden? Det er jo tilsynelatende bare en plattform for å samle sammen forskjellige typer informasjon som f,eks tekst, bilde og video.
Hvis man skal sammenligne med en bok, så er det forfatteren som bestemmer strukturen i boken, historien beveger seg i en linje fra begynnelse til slutt. Forfatteren er eneveldig hersker over narratologien.
I det digitale er det et annet begrep som gjelder, nemlig hypertekst. Hypertekst begynner der papiret i boken slutter, den lar oss skrive, slette, redigere, sitere og henvise fritt i en hvilken som helst retning på nettet. Den lar oss bygge en ikke-lineær struktur der brukeren er den som bestemmer utfallet gjennom hvilke linker, bilder og videoer man trykker på.

Web 2.0 er det begrepet som i dag er mest brukt for å beskrive denne utviklingen mot komplett brukerstyring. Det reflekterer seg i vår bruk av sosiale medier og den utstrakte bruken av datamaskiner i nettverk til et stadig større spekter av bruksområder.

Det var alt for denne gang, takk for at du stakk innom!