Informasjonsalderen som trend og begrep er mer eller mindre et direkte resultat av det som kalles nettverkssamfunnet. Ifølge Manuel Castells er det første gang i menneskets historie at det menneskelige intellekt har blitt en direkte skapende kraft og ikke bare en viktig del i en produksjonsprosess. Nettverkssamfunnet har gitt grobunn for en meget høy rate av informasjonutveksling og -skapelse.
En titt på videoen under vil gi et perspektiv på den eksponentielle utviklingen som foregår.
At vanlige mennesker gjennom det digitale kan mestre stadig mer avanserte teknologier,samtidig som
man har verden under fingertuppene,har skapt en del utfordringer for det globale nettverket og dets brukere. Spesielt har emner som fildeling, personvern og sensur vært omtalt som potensielle stridsemner rundt nettverkssamfunnet.
Fildeling og åndsverk
Historisk sett har det vært vanlig å se på spredningen av trykkekunsten som grunnlaget for opphavsretten
eller lov om åndsverk som det heter i Norge. Kort og godt går loven ut på at det er skaperen av innholdet som normalt har rettighetene til verket. Disse rettighetene har skaperen i hele sitt livsløp og 70 år deretter. Der opphavretten før kun har vært truet av kopimaskiner og doble kassettspillere så eksisterer det en helt annen virkelighet i dag. Man kan ta digitale kopier av nær sagt hvilket som helst innhold og spre det i milliontall på meget kort tid.
Dette har ført til ny spenning mellom produsenter, tilbydere og konsumenter.
Fildelingsressurser som The pirate bay har blitt satt under sterkt press for å avslutte sin virksomhet.
Under kan du se en video med Peter Sunde, nordmann og en av grunnleggerne bak pirate bay.
Kampen om den digitale opphavsretten pågår fortsatt i rettsaler verden over, og kommer trolig til å fortsette i overskuelig fremtid. Men det er tydelig at forandringer er på vei. Her hjemme i Norge har kulturministeren oppnevnt et eget mediestøtteutvalg for å se hvilke forandringer som er nødvendig innen mediapolitikken, blant annet når det gjelder momsfritak for nettpublikasjoner.
Personvern på internett
Personvernet er stadfestet som grunnleggende rettighet under menneskerettighetserklæringen og omfatter at en hver person skal ha kontroll og oversikt over spredningen av informasjon av privat og personlig karakter. Den teknologiske utviklingen i par med markedskapitalismen har gjort personvernet utsatt slik vi kjenner det i dag. Facebook lagrer informasjon om dine surfevaner og selger det til tredjepart omtrent som en markedsundersøkelse. Også terrorangrepene den 11.sept 2001 har gjort sitt til at lovene rundt avlytting og overvåkning har blitt liberalisert med hensyn til terrorfrykt, de digitale mediene gjør mulighetene for overvåkning større og lettere enn tidligere.
Sensur på internett
Internettet har imidlertidig ry på seg for å være uregjerlig og anarkistisk av natur. Det er en velkjent sak at internettet også blir brukt av personer og grupperinger med en kriminell agenda, enten det er terrorisme, barnepornografi eller svindel av bankkonti. Dette fører til at de fleste land i verden til en viss grad fører overvåkning og sensur av internett-trafikken. Som illustrasjonen under drives det noe sensur i vesten, ofte med henyn til innhold som er ulovlig i samfunnet ellers. (barneporno etc.)
Et land som stikker seg ut i den sammenheng er Australia, som i 2008 vedtok å overvåke og filtrere all internett-trafikk inn til landet. Et annet land som driver streng regulering av all internettrafikk er Kina.
No censorship Some censorship Under surveillance Internet black holes (most heavily censored nations)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar