Virtuelle samfunn, og digitalt demokrati?

I dette innlegget går jeg litt inn på hva som kjennetegner virtuelle samfunn og om det finnes noe grunnlag for det som kalles digital demokrati. 

I internetts spede barndom på slutten av 70-tallet var elektroniske oppslagstavler den formen for kommunikasjon som var mest utbredt, her kunne man poste beskjeder, følge med på andres aktivitet og laste ned programmer, blant annet.

Frem mot nåtiden så kan man se at mange av prinsippene bak elektroniske oppslagstavler fortsatt eksisterer. 

Men samtidig som man stadig utviklet det grafiske grensesnittet slik at datamaskiner ble lette å bruke, så fikk internett sitt store gjennombrudd på begynnelsen av 90-tallet. Med dette kom de virtuelle samfunnene på banen. De fleste av oss er kjent med tjenester som Facebook, Nettby og Myspace. Det fins også mange spesialiserte sosiale samfunn som f.eks flickr eller youtube, disse fokuserer på henholdsvis foto og video. 

Hva gjør så disse nettbaserte samfunnene for brukeren? 

• Mulighet for kommunikasjon og sosial omgang for isolerte mennesker. 
• Man finner informasjon om emner og kan diskutere med felles interesserte. 
• Man kan raskt finne svar på informasjon som vanligvis ikke er allment tilgjengelig, samt at man kan opptre som ekspert rundt det man selv kan. 
• Man kan eksperimentere med identiter i god postmoderne ånd. 
• Det gir anledning til å fungere i et stort sosialt miljø med muligheten til å trekke seg ut øyeblikkelig. Dette gir en følelse av kontroll over omgivelsene. 

Selv om nettbaserte samfunn gir mange spennende muligheter kan de vanskelig utgjøre en substitutt for et fysisk felleskap. Facebook er like mye et produkt av et teknologisk potensiale som et alternativ til virkeligheten.  

Digitalt demokrati? 

For folk flest i vår sosiale kontekst, er internett og data en blanding mellom jobb og fritid. Vi bruker nettet til korrespondanse og informasjonsbehandling på jobb. Hjemme surfer vi på facebook,shopper og spiller på nettet. 

Men kan internett ha en høyere funksjon enn bare verktøy og leke?

Et godt eksempel på at internett kan være en hjelpende kraft for demokrati og frihet er Burma VJ. 

Dette er en film som er laget av demokratiforkjempere i det militærstyrte diktaturet i Burma.

Generalene og sikkerhetstjenesten forsøker å hindre all uønsket kommunikasjon med omverdenen, og uten digitale kameraer og internett hadde det vært vanskelig å få publisert innholdet til omverdenen. 

Obama og hans administrasjon blir omtalt som innovatører når det gjelder å bruke internett og sosiale medier i politisk sammenheng. Under valgkampen ble en stor del av donasjonen hentet inn som små beløp fra mange mennesker over internett. Twitter blir brukt aktivt i den politiske diskursen og man har opprettet en flere forskjellige blogger som tar for seg en rekke relevante politiske temaer.

Det fins også eksempler på hvordan internettet begrenses i stor skala for å beholde politisk kontroll. 

I Kina har staten pålagt Google å filtrere nettrafikken for uønsket innhold, google har så langt gått med på dette pålegget for å bevare det folkerike Kina som marked. 

I Sveits har man det som kalles deliberativt demokrati. Denne demokratiformen kan sammenlignes mye med den type demokrati man gjerne assosierer med internettet. Altså folkedemokrati, i Sveits betyr dette håndsopprekning. Alle stemmeberettigede som har interesse møter opp og stemmer i sin by. 

Denne formen for demokrati førte akkurat til et kontroversielt vedtak om å forby bygging av minareter i Sveits. Er dette representativt for vår tids opplyste virkelighet, å sette religion over kultur som problem?

Internett er omdiskutert som offentlig politisk debattforum, nettopp fordi nettet har vanskelig for å skille mellom den offentlige og den private sfære. Men det er ganske sikkert at nettet bringer politisk engasjement og informasjon til mennesker som ikke tidligere har vist interesse.

Når jeg avrunder må jeg nok en gang fokusere på kløften som eksisterer mellom mennesker som har råd å ta del i det digitale og de som ikke har. Denne gruppen representerer mange millioner mennesker verden over. Det kan vel ikke snakkes om et helt demokratisk fullendt internett før alle har tilgang?

Takk for oppmerksomheten!